Innledning
Det dukker stadig opp ny teknologi og nye tjenester på internett. Noen av disse blir brukt av veldig mange og er kjent av "alle". Eksempler på tjenester som er blitt veldig populære er YouTube, MSN og MySpaces. I dette essayet vil vi se på hva som gjør at noen tjenester blir populære og får en dominerende markedsandel, mens andre taper kampen om brukere.
Mye av dette kan forklares ut fra et begrep som kalles nettverksøkonomiske mekanismer.
For å gjøre dette vil vi se på hva nettverksøkonomiske mekanismer er, og gi en beskrivelse av Web 2.0. Vi vil gi eksempler på tjenester som gjør bruk av nettverksøkonomiske mekanismer, og vise hvilken betydning disse mekanismene har for tjenestene under Web 2.0.
Videre vil beskrive tjenesten TravelPlanet, som er en tenkt tjeneste som kombinerer geografisk informasjon med brukergenerert innhold med innhold generert av mediebedrifter og av øvrige virksomheter.
I tillegg har vi lagt inn bilder på Flickr som belyser temaet vi diskuterer.
Nettverksøkonomiske mekanismer
For å forklare nettverksøkonomiske mekanismer må vi ha klart for oss hva vi mener med et nettverk. Et nettverk kan være både fysisk og virtuelt. I et fysisk nettverk er koblingen mellom nodene fysiske. Eksempler er Internett eller telefonnettet. I et virtuelt nettverk er koblingen mellom nodene usynlige. Eksempler på virtuelle nettverk er alle MSN-brukere eller alle som eier en Macintosh (Shapiro og Varian, 1999). Selv om virtuelle nettverk ikke har noen fysisk kobling, er størrelsen på nettet og koblingene mellom nodene like viktig for markedssituasjonen. Sponsorene, eller eiere, av slike nettverk er interessert i å tjene penger på at disse nettverkene skal vokse.
Shapiro og Varian mener at for å skjønne hvordan økonomien fungerer i et IT-nettverk er det essensielt å forstå begrepet ”positive feedback”. Positive feedback har den effekten at de sterke blir sterkere, mens de svake blir svakere. Hvis det er flere som konkurrerer om et marked hvor det er sterke ”positive feedback”, er det bare en som kan vinne. Dette er illustrert i figuren under.
”Positive feedback” er sterkt knyttet til Metcalfes lov, som er en viktig nettverksøkonomisk mekanisme. Denne loven sier at jo flere medlemmer et kommunikasjonsnettverk har, jo større verdi har nettet (Shapiro og Varian, 1999). For eksempel er telefon et ubrukelig hjelpemiddel hvis du er det eneste som har et slikt apparat, men verdien av telefonen øker etter hvert som flere og flere får telefon. I dag er jo telefonen noe de færreste av oss klarer oss uten.
Et annen viktig mekanisme er det som kalles for increasing returns. Increasing returns vil si at kostnadene ikke øker selv om antall produkter øker, fordi produktene er digitale og har ingen råvarekostnader og minimalt med produksjonskostnader.
Med andre ord nærmer kostnaden per produkt seg 0 når antall produkter blir stort. Dette står i sterk kontrast til hvordan vi vanligvis tenker i en markedsøkonomi, nemlig at det er et bestemt antall produkter det er mest lønnsomt å produsere, og hvis man produserer mer vil kostnadene per produkt øke. På samme måte koster det nærmest ingenting for sponsorer eller eiere å utvide et virtuelt nettverk, mens det å utvide et fysisk nettverk medfører betydelige kostnader.
Increasing returns og Metcalfes lov fører til det som kalles nettverkseffekten. (Wikipedia). Det vil si at verdien av et produkt eller en tjeneste for en person avhenger av hvor mange andre som har produktet eller bruker tjenesten. Når et nettverk blir stort er det flere og flere som ønsker å være med. Er du den eneste i gjengen som ikke har mobiltelefon eller er på MSN faller du raskt utenfor.
Mobiltelefon er en veletablert tjeneste som gjør bruk av nettverksøkonomiske mekanismer. Denne tjenesten følger Metcalfes lov, jo flere som har mobil dess mer verdi har den for brukerne. Er du alene om å ha mobil har du ikke særlig nytte av den i dagens travle samfunn mener vi. Med mobiltelefonen kommer mange tilleggstjenester som i større eller mindre grad er tatt i bruk av mobiltelefoneiere. SMS er et eksempel på en tjeneste som blir ekstremt mye brukt blant det norske folk, mens MMS er mye mindre utbredt. I 3. kvartal i 2006 sendte mobilkundene gjennomsnittlig 87 SMS per måned, men bare 2 MMS (Post og teletilsynet). Vi tror at en viktig grunn til at SMS er så mye mer populært enn MMS er at alle mobiltelefoner har funksjonalitet for å sende SMS, mens bare en del av mobiltelefoner har kamera og funksjonalitet for å sende MMS. Det går jo riktignok an å sende MMS uten å ha kameramobil, men da får man ikke sendt bilder man har tatt selv, og det å laste ned bilder blir nok for tungvindt. En annen grunn til at MMS er mindre populært kan være at det er betydelig dyrere enn SMS.
Mobiltelefoni gjør også nytte av "increasing returns". Kostnadene for telefon/mobil operatørene øker ikke særlig selv om de får en ny abonnement. Nettverket for overføring av signaler er der fra før og de trenger ikke større kapasitet for en ny abonnement. Skulle det komme ekstremt mange nye abonnenter kan det være at kapasiteten blir for liten, men antar vi at kapasiteten er stor nok til at alle Norges husstander kan ha flere abonnement, gjør mobilleverandørene nytte av "increasing returns".
Web 2.0
Begrepet Web 2.0 ble først brukt i 2004 (Wikipedia). Tim O'Reilly er mannen bak dette begrepet. (idium).
Web 2.0 kan ses på som en klase av moteord og er vanskelig å definere. Web 2.0 er et begrep på ny teknologi og nye tjenester som er tilgjengelig på internett. Det referer til andre-generasjons web baserte tjenester som vektlegger online samarbeid og deling blant brukere(Wikipedia). Wikier, kommunikasjonsredskaper, sosial networking sides og "folksonomy" er eksempler på dette. Folksonomy er kategoriseringssystemet om blir utviklet av taggs over tid av "vanlige" folk(McAfee, 2006). Tag er ett-ords beskrivelser på innhold på websider. Taxonomy er nesten det motasatte folksonomy. mens folksonomy er utviklet av "vanlige" mennesker er taxonomy utviklet av eksperter. Fordelen med folksonomy fremfor taxonomy er at det reflekterer informasjonsstrukturen og sammenhengene som folk faktisk bruker, isteden for de som er planlag på forhånd av eksperter.
Tim O'Reilly har en definisjon på web 2.0 og det er:
"Web 2.0 is the business revolution in the computer industry caused by the move to the internet as platform, and an attempt to understand the rules for success on that new platform. Chief among those rules is this: Build applications that harness network effects to get better the more people use them." (Wikipedia)
Det dreier seg altså om å utvikle webtjenester på brukernes premisser. Oppfordringen er å stole på brukerne. Web 2.0 inneholder mange tjenester som brukerne selv kan styre. De kan oppdatere, utvikle nye tjenester eller kombinere nye og gamle tjenester. Wikipedia er et eksempel på dette. Wikipedia er et leksikon som brukerne selv kan oppdatere. You Tube hvor en kan dele filmklipp med andre(legge de ut på nett så hvem som helst kan se) og flickr hvor en kan dele bilder, er andre tjenester som ligger under Web 2.0.
Nettverksmekanismene har positivt innvirkning på tjenestene under Web 2.0. Metcalfes lov gjør at folk ser større nytte i nettverket dess flere som er med. Det gjør at brukere prøver å få med flere i nettverket for at de selv skal ha større nytte av det. For eksempel har en større nytte av Wikipedia dess flere som oppdaterer tjenesten. Dette er med på å utvikle bruken av tjenestene under web 2.0. Det at YouTube er blitt så poplurært skyldes også webtjenestens enorme brukermasse, noe som igjen gjør at ennå flere registrerer seg som brukere og brukermassen blir ennå større.
TravelPlanet
TravelPlanet er en tenkt webtjeneste som er den ultimate guiden for deg som skal ut å reise. Det er også en perfekt sted å lagre en reisedagbok og personlige erfaringer mens du er på reise eller etter du har kommet hjem.
Se for deg at du skal ut å reise for å oppleve verden, men du vet ikke helt hvor du skal dra eller hva du skal gjøre. Du tar da og registrerer deg på TravelPlanet, som er det nye, store nettverket på Internett hvor det er mange reiseblogger fra folk som har vært ute og reist. Her kan du se på GoogleMaps hvor personene har vært, og du kan lese i reisedagboken deres om hvordan de opplevde turen, og se på bilder og videoer fra turene som personene selv har lagt ut. Noen som har vært på reise har også lagt inn anbefalinger på forskjellige overnattingssteder, og hvor mye de betalte. Hver av brukerne i nettverket kan altså legge inn overnattingssteder og severdigheter på kartet, med linker til overnattingssteder. Dermed får du god hjelp til å sette opp reisebudsjett, uansett hvor du har planer om å reise. I tillegg er det mulig å linke severdigheter og steder til eksterne linker, f. eks Wikipedia, slik at man kan få mer informasjon om stedet eller severdigheten fra en mer eller mindre objektiv kilde.
La oss si at du har tenkt det til Malaysia på "jungle trekking". Da kan du søke i TravelPlanet for å se om andre i nettverket har vært der. Og joda, du får opp flere treff som virker spennende. Du ser på reiseruta til en som har vært i jungelen i en nasjonalpark nord i landet. Når du zoomer inn på kartet ser du hvor i jungelen han har gått, hvor han har overnattet og hvordan han har reist i mellom. I tillegg dukker det opp andre mulige overnattingssteder, severdigheter og stier på kartet som andre personer som har vært på samme sted har plottet inn.
TravelPlanet har også en top-100 rangering av personene som har reist mest det siste året og måneden. Det gjør det lett å finne personer som har reist mye, og finne ut hvor de anbefaler å dra og hva du bør holde deg unna. Det er også mulig å søke etter reiser som gått til en gitt destinasjon.
Mens du er på reise kan du logge inn på TravelPlanet å beskrive hvor du har vært og kanskje legge inn noen bilder. På denne måten kan familie og venner følge med på hvor du har vært og hvor du har tenkt deg. Det er selvfølgelig mulig å velge hvem du er interessert i å dele informasjon med. For eksempel at bare de du har spesifisert kan se på bildene du har lagt ut eller se personaliene dine.
Denne tjenesten forutsetter at GoogleMaps er mer detaljert enn den er i dag, i alle fall for andre steder enn Amerika og Europa, men det tror vi kommer etter hvert.
Dette nettverket følger Metcalfes lov. Jo flere som bruker dette stedet, jo mer attraktivt blir det for reiseglade mennesker å registrere seg for å få reisetips. Ergo, hvis mange bereiste mennesker benytter seg av dette vil stedet bli anerkjent og enda flere reiseglade mennesker vil strømme til for å få reisetips.
Sponsoren eller eieren av dette nettverket vil ha minimale kostnader for at nettverket skal få flere brukere. Selvfølgelig vil man etter hvert kunne få behov for mer hardware, men hvis nettverket har mange brukere vil dette lett bli tjent inn. Det vil være mulig for tjenesteleverandør å selge annonser til reiseselskaper og overnattingssteder, og finansiere tjenesten på denne måten. Hvor mye man kan tjene på dette avhenger av hvor mange besøk siden har, som igjen avhenger av hvor mange brukere som er registrert i nettverket.
Dermed slår mekanismen ”incresing returns” inn på dette nettverket.
Det finnes allerede mange reiseblogger på Internett, men det finnet ikke et nettverk av betydelig størrelse som har reising som hovedtema, så vidt oss kjent.
Hvis vi har rett i at det ikke finnes noe anerkjent nettverk med dette temaet på Internett fra før, er det en stor fordel med tanke på oppstart av et slikt nettverk. Grunnen til det er at vi ikke trenger å få brukere til å skifte fra et annet nettverk, men bare å registrere seg i det nye nettverket. Det gjør at terskelen for å registrere seg blir mye mindre. Det at det eksisterer mange lignende nettverk fra før på Internett, f. eks Facebook og LinkedIn, gjør også at det er lettere for mange å registrere seg på TravelPlanet.
Referanseliste
Bøker:
Shapiro og Varian(1999): Information Rules. Boston: Harvard Business School Press.
Artikler:
McAfee, 2006. Enterprise 2.0: The Dawn of Emergent Collaboration.
Internettadresser:
Magnus (2006). Idium. Web 2.0 Tilgjengelig fra:
(http://www2.idium.no/Web+2.0.FglzYXo.ips) (Magnus 23.3.2006 21:33) [Lastet ned 05.03.07]
Post og teletilsynet. Tilgjengelig fra:
http://www.npt.no/portal/page/web/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=50916 [Lastet ned 07.03.07]
Statistisk sentralbyrå. To av tre bruker mobiltelefon per døgn. Tilgjengelig fra:
http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-04-25-01.html [Lastet ned 07.03.07]
Wikipedia. Economic network. Tilgjengelig fra:
wikipedia.org/wiki/Economic_network. [Lastet ned 05.03.07]
Wikipedia. Web 2.0. Tilgjengelig fra:
http://en.wikipedia.org/wiki/Web_2.0#Trademark. [Lastet ned 05.03.07]
Våre bilder på Flickr:
Flickr
Kildekritikk
Wikipedia sier selv at de ikke kan garantere innholdets påliteligher. Likevel er de fleste som bidrar til Wikipedia seriøse bidragsytere, og vi er enige med Wikipedia at de på mange områder er den beste kilden som finnes tilgjengelig på Internett. Vi har i brukt Wikipedia til å avklare begreper, og på dette området tror og mener vi at Wikipedia er en god kilde, blant annet fordi det er objektivs stoff og ikke har noe å gjøre med bidragsyternes personlige meninger.
