Dagens analoge bakkenett er 40 år gammelt
(NTV.no). Det er stor etterspørsel etter flere kanaler og nye kanal tilbud. Det gamle nettet har ikke plass til flere kanaler. Digitaliseringen av bakkenettet er en naturlig utvikling, som pågår i hele verden. Flere er imot det nye digitale nettet, men det fører med seg mange muligheter.
Overgangen til det digitale bakkenettet vil redusere tv-tilbudet, hevder analytiker Tore Aarønæs (Digi.no). I tillegg hevder han at markedsmulighetene for det nye digitale bakkenettet er mindre enn mange har forespeilet seg. Bakgrunnen for dette er at det er en klar tendens til at folk ikke vil bli styrt av kringkastingssjefer som bestemmer tv-innholdet til fastsatte tider.
SVs mediepolitiske talsmann, Magnar Bergo, er heller ikke spesielt begeistret for å gå over til et digitalt bakkenett. Han hevder vi står i fare for å kjøpe fortida, og heller burde satse på å bruke eksisterende infrastruktur, som fiber, kabel og satellitt (Dagbladet.no). Med det nye, digitale bakkenettet vil hver husstand betale minst 1500 kr for hver tv de eier. Kritikerne mener det ikke er noen grunn til at alle skal måtte betale dette, når de aller fleste er fornøyd med det analoge nettet slik det er i dag. Det er selskapene som ønsker det digitale nettet og ikke forbrukerne.
En del politikere, blant annet fra Sv og FRP (Dagbladet.no) mener at det digitale bakkenett er for dyrt, også får staten. I følge et notat om fakta om digitale bakkenett, publisert av samferdselsdepartementet 01.06.06, vil et digitalt bakkenett ikke koste særlig mer enn nødvendig oppgradering og vedlikehold av det analoge nettet de neste 15 årene. Det er derfor bedre å bruke disse pengene på et nytt, moderne nett, enn å vedlikeholde det gamle som er gått ut på dato.
Når signalene nå skal sendes digitalt slipper de som har bordantenne eller antenne ute på veggen å drive og flytte på den for å få signalene best mulig. Det er kipt og måtte flytte på antenna når man skal skifte kanal, i alle fall om man har antenna ute og man må ut i 10 minus grader og vind fordi signalene er dårlige. Med digitale signaler kan man få tv-signaler på bredskjermformat med HDTV - kvalitet. Det betyr like god kvalitet på tv-signalene som det er på DVD-filmer. Man slipper dermed irritasjon over snø og andre forstyrrelser, noe som gjør at man får en mye bedre tv-opplevelse.
Dekningen får også større geografisk spredning når det digitale bakkenettet innføres. F. eks øker NRK2`s dekning fra ca 53 % til 95 % (samferdselsdepartementet). Det blir nå et nett med minst 15 riksdekkende kanaler. Senere kan nettet bli bygd ut med 10-12 kanaler til. I tillegg kommer det utallige radiokanaler. De som har bodd så ”gjemt bak fjellene” at de knapt hadde fått inn NRK1 før, får spesielt stor nytte av det digitale bakkenettet.
Som Aarønæs sier, ønsker flere og flere å se på tv-serier og andre programmer når det passer den enkelte, og ikke når det passer kringkastingssjefen å sende de. Dette må innholdsleverandørene nå ta hensyn til. Ellers kan konsekvensene være at folk dropper å investere de 1500 kronene som må til for å dekode de digitale signalene, og heller velger å laste ned filmer, tv-serier og nyheter fra Internett.
Men med det digitalt bakkenettet vil det være muligheter for å tilby tjenester som det er verdt å betale litt for. Det at det digitale bakkenettet inneholder en returkanal gjør at brukeren kan gi respons tilbake til avsender, slik at man får toveis kommunikasjon i stedet for dagens enveiskommunikasjon. Det gir muligheter for at tjenester som i dag er tilgjengelig på internett, vil bli tilgjengelig på tv-en, og at tv-tjenester som eksisterer i dag vil bli utvidet.
Med det nye digitale nettet får vi en foreberedt teksttv, super tekst-TV. Med super tekst-TV får man kvalitet og grafikk som gir oss samme opplevelsen som når vi bruker internett via PC. Tjenesten kan også formidle lyd og video. Lurer man f. eks på hvordan været blir kan man hente inn siste værmelding fra f. eks TVNorge og spille den av. Syns man det siste målet i kampen mellom Norge og Italia var et veldig bra mål kan man gå inn, spille av og nyte målet om igjen.
Med det digitale tv-programmet blir det å finne ut hva som går på tv både enkelt og morsomt. Tenk deg at du slår på tv-en en dag, og begynner å svitsje mellom kanalene for å finne noe fornuftig å se på. Så dumper du over noe som ser spennende ut, men lurer veldig på hvilken film eller tv-serie det er.
Du bestemmer det for å teste ut den nye, elektroniske programtjenesten.. Ved å trykke på en knapp popper det opp informasjon om hvilket program du ser på, og hvilke programmer som kommer på kanalen etterpå. Hvis du ser på en film eller tv-serie kan du velge å lese informasjonen om filmen på IMDB, Internet Movie DataBase, som er den største og beste filmdatabasen på nett(ifølge de selv i alle fall). Da får du sammendrag av filmen, oversikt over skuespillere og alt du måtte lure på, kjapt og enkelt. Så hvis filmen er kommet halvveis, kan du lese et kort sammendrag, så er du ”up to date”, og kan se resten av filmen uten å ha gått glipp av noe.
Dersom det er et program om et tema, dyr, eller lignende kan du velge å få mer informasjon om emnet på wikipedia.
Alternativt kan du se på programmet for alle kanalene i ett og samme vindu. Da oppdager du et kjempespennende program som begynner om 22 minutter. Da kan du velge å motta påminnelse om dette programmet, enten på sms eller som pop-up på tv-skjermen.
Med det digitale bakkenettet dukker det også opp muligheter for tv-spill på en helt ny måte. Tenk å spille tv-spill uten å måtte kjøpe spill for 6-700 kr per stk, i tillegg til en spilleboks, f. eks playstation 3, til flere tusenlapper. Det eneste man trenger er en fjernkontroll eller lignende, som er beregnet på spill, og så er man i gang. Podene har nå tilgang til drøssevis av spill, helt gratis. Dermed er det digitale bakkenettet sikret suksess hos den yngre delen av befolkningen i alle fall. I tillegg kan foreldrene gå inn å sperre muligheten for å spille når dagsrevyen går, og etter leggetid. Dermed er foreldrene fornøyd også.
Disse nye tjenestene gir flere muligheter for mange aktører.
Interaktive spill gir muligheter for spillprodusentene som produserer spill playstation og xbox.
Disse produsentene kan lage demoer av disse spillene, og gjøre de tilgjengelige for alle som et interaktivt spill på tv-boksen. Barn og unge som spiller disse spillene kan få tilgang til fullversjonen av spillet mot å betale en sum. Dermed kan spillprodusenter tjene på dette, i tillegg til at kringkasterne kan tjene penger på spillprodusentene.
Supertekst-tv gir muligheter for annonseinntekter til kringkasterne. Store, suksessrike bedrifter, som Google, får all inntekten sin fra annonseinntekter. Kringkasterne bør også utnytte denne muligheten, og kan dermed tjene mye penger på annonseinntekter dersom supertekst-tv blir en suksess.
E-handel i forbindelse med reklameinnslag vil også gjøre tv-reklamer mer attraktive enn det de er i dag.
Interaktive respons tjenester er noe nytt med reklamen, som kommer når signalene nå blir digitale. Man kan gå inn i forretningen hvor reklamen kommer fra og kjøpe produkter. På denne måten blir reklamene ennå mer verdt for annonsørene. Noen kommer helt sikkert til å bite på og kjøpe produktet de ser reklame for. Å bestille der og da er mye enklere enn å huske produktet og butikken, for så å gå og kjøpe det.
Konsekvensene for kringkasterne ved innføring av et digitalt bakkenett er blant annet at det vil sikre mer effektiv bruk av frekvensressursene. Ved det gamle analoge nettet kunne bare en kanal sendes på en frekvens, ved det nye digitale kan flere kanaler sendes samtidig. Dette betyr at hele Norges befolkning får flere riksdekkende kanaler enn NRK1 og TV2, og det betyr at disse vil få økt konkurranse. Samtidig blir det økt konkurranse for de andre kanalene om å være med i den mest attraktive pakken, det vil si standardpakken som blir levert til alle Norges husstander. Dette kan føre til at kanaler som har vært relativt ukjente til nå kan ta over som ledende kanaler i stedet for NRK og TV2.
Det nye bakkenettet vil komme i konkurranse med de allerede etablerte tv-nettene, kabel-TV og parabol. For de som ikke har kabel-TV eller parabol er NTV det eneste alternativet. De som hittil har benyttet seg av det analoge nettet må nå gå over til et annet nett. Men de kan likevel velge å gå over til kabel eller parabol isteden for NTV. NTV må kjempe for å få kundene til å gå over til de, i konkurranse med de allerede etablerte nettene som er forberedt til å ta opp konkurransen om kundene.
Vi har i denne oppgaven belyst temaet digitalt bakkenett, og prøvd å belyse dets funksjoner og muligheter. Selv om kritikerne er mange, har det nye, digitale bakkenettet mange muligheter for både forbrukere og leverandører av tjenestene. Det er viktig å ta vare på disse for at bakkenettet skal bli en suksess.
